En vandrebunad gjennom generasjoner

Fra en bestemor med kjærlighet for håndverk til et oldebarn som stolt tok den på seg til sin konfirmasjon, er denne bunaden blitt et symbol på familie, samhold og tradisjonens kraft. Vi tok en prat med Jeanette om den unike vandrebunaden og hva den betyr for henne.

Vandrebunadens historie

Jeanette, du bærer en helt spesiell bunad med en rik historie. Kan du fortelle litt om hvor den kommer fra?

- Denne bunaden betyr utrolig mye for meg. Det startet med min bestemor, Elly, som sydde bunaden da hun i 1945 kun var 26 år gammel. Hun skulle være forlover i bryllupet til sin nære venninne, og så det som en perfekt anledning for å sy seg en bunad. Nuperellene på skjortekanten er det hennes mor, altså min oldemor, som har laget.

- Bestemor Elly var opprinnelig fra Harstad, men hun falt for Jordebunaden som er en sjelden variant fra Oppland. Merk at dette var for 80 år siden, og da var det veldig uvanlig å velge seg en bunad fra et annet sted enn der man kom fra!

Så denne bunaden har fulgt familien din i 80 år?

- Ja, etter bestemoren min brukte den, gikk den videre til hennes datter, min mor, Elisabeth. Hun bar den da hun sto konfirmant og ved flere festlige anledninger. Senere fikk min storesøster, Elise, æren av å bruke den til sin konfirmasjon. Og nå er det jeg som bruker den! Jeg er ikke konfirmert, men hver 17. mai og på julaften tar jeg den på med stolthet.

Det må være en helt spesiell følelse å bære noe med så mye historie?

- Absolutt! Det er en forbindelse til kvinnene i familien min, og jeg føler meg knyttet til både bestemoren min, moren min og søsteren min når jeg har den på. Det er mer enn bare et plagg – det er en arv. Og i tillegg så synes jeg den er helt nydelig vakker.

Håndsydde tilpasninger

Du måtte justere bunaden litt for å kunne bruke den, ikke sant?

Ja, den var litt i det korteste laget for meg, så jeg sydde den ned for hånd. Dessverre var det ikke mer stoff å hente på lengden fra stakken, men etter en tidkrevende jakt fikk mamma tilslutt tak på et stykke ullstoff fra Husfliden i akkurat samme finhet og farge. Det sydde jeg forsiktig på for hånd, med et bånd som dekket skjøten. Jeg ville være tro mot håndverket og kjærligheten som bestemor la i den, så det føltes riktig å gjøre det selv. Noen vil kanskje si at å legge til et nytt parti på en bunad er «fyfy», men for meg er det viktigere å at den faktisk passer og dermed blir brukt!

Og bunaden har nå gått videre til neste generasjon også?

- Ja! Da min niese, Ella Marie, sto konfirmant i 2023, var det hennes tur til å bære bunaden som hennes oldemor hadde laget. Hun var så stolt, og det var utrolig fint å se den på henne. Foreløpig er hun ikke interessert i å bruke bunad på 17. mai, så den er enda hos meg og venter til hun er klar for å overta den helt.

Sølv til Jordebunaden

De originale søljene som Jeanettes bestemor hadde er dessverre blitt borte gjennom årenes løp. Det eneste som er igjen er øredobbene, ellers er alt anskaffet alt nytt.

- Det er ikke laget eget bunadsølv til Jordebunaden. Den ble utviklet i 1926 av Heimen Husflid i Oslo, på bestilling fra Maria Jorde fra Bøverdalen i Gudbrandsdalen. Inspirasjonen til broderiet kommer fra en brodert silkelue fra Gudbrandsdalen, men resten av designet er fritt utformet. Sølvet som jeg har til bunaden min er derfor det samme som kan brukes til Gudbrandsdalsbunaden, men i hvitt sølv med forgylte maljer og trådkantlauv. Den største søljen var en bursdagsgave fra min svigermor, så på en måte er hun også litt med i historiefortellingen til denne bunaden.

Det er virkelig en vandrebunad med en vakker historie! Hva betyr det for deg å kunne videreføre denne tradisjonen?

Det betyr alt! Jeg håper at den en dag kan bæres av nye generasjoner i familien. Det er en påminnelse om våre røtter, våre bånd og hvor viktig det er å ta vare på det som har vært før oss. Bunaden er ikke bare et klesplagg, men en historie vi fortsetter å skrive sammen.

Få mer inspirasjon