Syntetiske stener

I en tid hvor vitenskapen stadig overgår seg selv, står fremstillingen av syntetiske edelstener som et eksemplar på innovativ teknologi. Denne artikkelen tar for seg hvordan disse stenene blir til ved å etterligne naturens langsomme prosesser i et raskt og kontrollert laboratoriemiljø.

Å lage syntetiske edelstener er en vitenskapelig prestasjon som etterligner naturens prosesser i et kontrollert laboratoriemiljø. Syntetiske edelstener, inkludert diamanter, smaragder, rubiner, safirer og andre LAB stener har de samme fysiske, kjemiske og optiske egenskapene som deres naturlige sten, men de produseres på betydelig kortere tid.

Her er en generell oversikt over hvordan syntetiske edelstener blir dannet:

1. Valg av Metode

Det finnes flere metoder for å lage syntetiske edelstener, og valget avhenger av typen stein som skal produseres. Her er de mest vanlige metodene som blir benyttet:

Czochralski-metoden (Pulling-metoden): Brukes til å produsere syntetiske edelstener som rubin og safir. I denne prosessen smeltes materiale i en beholder. Deretter blir et frøkrystall dyppet ned i den smeltede blandingen før det sakte trekkes opp. Krystallet vokser på frøet i prosessen der frøet blir trukket oppover.
Flux-metoden: Her oppløses næringsstoffet til ønsket sten i en flux, et smeltet middel, som deretter avkjøles for å danne krystaller. Dette er en treg prosess som kan ta opptil et år, men den produserer høykvalitetskrystaller.
Hydrotermal metode: Denne metoden etterligner prosessen for dannelse av edelstener i vannrike og geotermiske miljøer. Ingrediensene løses opp i et vannrikt miljø inne i en autoklav (en type trykkoker) og krystalliseres for å danne edelstener. Se vår kolleksjon av hydrotermisk smaragd.

Smykkesett i 375 gult gull med hydrotermisk smaragd

High Pressure High Temperature (HPHT): Metoden er ofte brukt for å lage syntetiske diamanter. Denne metoden etterligner de naturlige forholdene hvor diamanter dannes, med ekstremt høyt trykk og høy temperatur. Se vår kolleksjon av LAB-diamanter.
Chemical Vapor Deposition (CVD): En annen metode som blir brukt for å lage diamanter. Den består av en baseplate med katalysator, hvor hydrogen og metanrik gass tilsettes. Mikrobølgene frigjør karbonet og lar diamantkrystallene vokse lagvis. Se vår kolleksjon av LAB-diamanter.

2. Prosessen

Uavhengig av metode involverer alle prosessene å tilføre ulike råmaterialer for å få ønsket sten. Karbon blir brukt for å lage diamanter og aluminiumoksid blir benyttet for å lage safir eller rubin. Deretter brukes det ekstrem varme, trykk eller begge deler for å at krystallet skal vokse å bli en syntetisk sten.