En av de største kjærlighetserklæringene man kan få, må være de seks magiske ordene; Vil du gifte deg med meg? Det ligger MYE nerver, forventninger og MOT i disse ordene. Et sammensurium av følelser. Gode følelser. Men før man kan si og høre denne setningen, må man planlegge det perfekte frieriet. Og hva er vel det perfekte? Lite kan være mer subjektivt. Mulighetene er mange, og bare fantasien setter grenser: kleint, sukkersøtt, klisjé, hemmelig, offentlig, overraskende osv. Men hvorfor gjøre det så vanskelig? Hvorfor ikke «bare» ta det på en skitur i Jotunheimen?
«Jeg stoler på deg – men ikke på Jotunheimen!»
Min kjære og jeg var på en etterlengtet barnefri-helg på vakre Leirvassbu. For de som ikke kjenner stedet, ligger det langt inne i hjertet av Norge; nemlig i Jotunheimen. Stedet er omringet av 2000 meter fjelltopper – et eldorado for de som liker fjell og natur. Det er med andre ord et nydelig sted. Det er også der de spilte inn skrekkfilmen Fritt Vilt fra 2006, noe som gir stedet enda mer karakter, spesielt på kalde vinterkvelder når vinden hyler ute.
Jeg hadde gledet meg stort til helgen, da det pga. graviditet og barsel (og andre unnskyldninger) nesten var 2 år siden sist jeg hadde på meg topptur-utstyret mitt. Jeg gledet meg, og jeg gruet meg litt. Formen var ikke på topp og det var skredfare 3+!
Fredagen da vi ankom hadde det gått et ras der en mann var tatt (det gikk heldigvis bra med han). Ettersom værmeldingen ikke var bedre på lørdagen, anbefalte guidene å ikke gå på tur. I tillegg til dårlig værmelding var ikke underlaget helt til å stole på.
Det finnes ikke dårlig vær…
MEN vi hadde jo kjørt langt. Så, til tross for et kjipt vær og sterke anbefalinger om ikke å gå, ble det likevel tur på oss. Nervene var litt i spenn. Vi begynte å gå, med et åpenbart for høyt ambisjonsnivå. Med andre ord: Min kjære ledet vei med en skjult agenda. Han ville opp på Kyrkja!Været i Jotunheimen endrer seg fort. Ikke nok med at underlaget ikke var til å stole på; tåken hadde også lyst til å være med på tur. Et stort teppe la seg over oss og fjellene. Jeg så ingenting! Følget bak oss snudde før den første «toppen», og jeg begynte faktisk å bli litt bekymret. Det er mulig det å ha blitt mamma påvirket meg litt, men jeg stolte der og da heller ikke på meg selv. Og jeg stolte i alle fall ikke på Jotunheimen! Jeg kjeftet og maste. Jeg var en drøm å ha med på tur. Not. Men han var overraskende tålmodig…
Premien som ventet på toppen
Vi kom oss til toppen ved siden av målet vårt, og satt oss for å spise litt. Med ett lettet tåken og de flotte fjellene kom til syne. Vakre, vakre Norge. Motivasjonen kom tilbake, samtidig som jeg tenkte at nå må jeg se hvor nedfarten er så jeg har kontroll før tåken kommer tilbake. Et følge på seks menn var klare til å begynne siste partiet til toppen av Kyrkja. Men, de snudde! Da bestemte jeg meg: Jeg prøver meg ikke opp der i dag! Litt sint og litt redd snudde jeg meg mot min kjære klar for å argumentere for at dette kunne vi faktisk ikke gjennomføre.Og der satt han da; på kne og holdt frem en diamantring! Da kom de 6 magiske ordene: Vil du gifte deg med meg? “Herregud JAAAAAAA!“
Det ble en deilig, tung og hjertelig nedkjøring i masse snø og endelig klar himmel. Da jeg kjørte nedover, var jeg gått fra litt redd til verdens lykkeligste! Jotunheimen viste seg fra sin beste side, og minnet meg igjen på hvor fort været endrer seg. Da vi satte utfor glimten også solen litt frem. Var dette et tegn kanskje?”