Når hun frir til han

Hvor traff dere hverandre?

Vi traff hverandre for første gang på fest hos en felles venn, da var vi 16 år gamle. Jeg synes ikke Eirik ga så godt inntrykk den første gangen, men som etter som tiden gikk falt jeg for verdiene han sto for og fordi han alltid fikk meg til å le! Førsteintrykket har han heldigvis veid opp for 1000 ganger i etterkant, haha!

Hvorfor er Eirik drømmemannen?

Han er den personen jeg kan stole på mest i hele verden, og at vi har klart å holde sammen i over 10 år sier hvor sterk kjærligheten er mellom oss. Han får ting til å fungere i hverdagen, og har virkelig vokst siden vi først ble sammen. Det er ikke alle forhold som overlever fra tenårene til 30-årene, og det er selvsagt ikke uten noen humper på veien! Vi ble kjærester da vi begynte å studere på hver vår kant av landet og har de siste årene fått oppleve gleden og utfordringene av det å ha to små barn. Han imponerer meg rett og slett hver eneste dag med alt han får til!

Har dere snakket om forlovelse og bryllup?

Etter vi fikk barn ble det mer naturlig å snakke om det å gifte seg, men for min del har det egentlig ikke vært et stort ønske. Jeg har jobbet som bryllupsfotograf i 7 år, og derfor har nok tanken vokst på meg.

Hva inspirerte deg til å fri?

For det første synes jeg det er noe helt magisk med bryllup og det å feire kjærligheten sammen med de viktigste menneskene man har i livet, og etter 13 år som kjærester og to barn følte jeg det var på tide. Jeg har også blitt inspirert av damer i min egen krets, blant annet min svigerinne, tante og bonusmamma som også tok sakene i egne hender og fridde. Så det er absolutt ikke ukjent at damer kan fri, selv utenfor skuddårsdagen i min familie!

Gjorde du noen research?

Når jeg først hadde bestemt meg, googlet jeg litt og sjekket ut litt ulike grupper i sosiale medier. Disse gruppene trygget meg også i at det er helt greit å gjøre det selv, og at det er mer vanlig enn man tror!

Hvordan gikk planleggingen og frieret?

Etter at jeg hadde fått litt inspirasjon, kjøpte jeg en ring hos Gullfunn ca. èn måned før jeg planla å fri. Jeg tenkte, til jul, da skal det skje! Jeg vurderte å fri på julaften, sammen med flere familiemedlemmer og involere barna. Siden de fortsatt er små, ble jeg usikker på om planen var gjennomførbar. Derfor endte jeg opp med å gjøre det noen dager senere, når det bare var meg og han. Da ble det mer koselig og intimt, litt mer oss.

Hvordan var reaksjonen hans?

I romjulen hadde vi et fantastisk selskap med familie og venner som krevde en del planlegging og forbredelser. Maten endte opp med å smake helt nydelig og etter en lang dag følte vi begge at dette “nailet vi” Jeg hentet ringboksen og fikk et stort JA! Jeg var veldig spent på hans reaksjon, men det gikk heldigvis bra. Det føltes godt og trygt å vite at vi begge har lyst til å velge hverandre livet ut.

Hvordan ser drømmebryllupet?

Siden jeg har jobbet som bryllupsfotograf i flere år, har jeg så klart hentet inspirasjon fra de bryllupene jeg har fått tatt del i og ser for meg hva jeg selv kunne tenkt meg. Hadde vi hatt et ubegrenstet budsjett så hadde nok drømmebryllupet funnet sted i utlandet, kanskje i Italia med en fantastisk vielse og sjøutstikt! Eirik og jeg har likevel landet på å gifte oss i området der vi er fra. Nøyaktig hvor det blir vet vi ikke helt enda, men vi er i en prosess med flere lokaler for å finne ut hva som passer oss best.

Mitt drømmebryllup er å vies utendørs, så vi leter etter et sted som kan hjelpe oss med å oppnå dette. Det viktigste er å få med alle menneskene vi er glad i og at de kan få feiret den store dagen med oss – uansett når den blir.

Hva er dine råd til dem som ønsker å fri?

Jeg oppfordrer alle som har et ønske om å gifte seg og som mener de er på en bra plass forholdet, men kanskje har noen trege partnere, til å rett og slett ta saken i egne hender! Jeg synes det er noe tullete med at damer kun «har lov til å fri» på skuddårsdagen, da blir det jo veldig lenge å vente – og enda lenger å vente til man er gift.

Jeg heier på at vi damer kan fri akkurat den dagen som passer oss!