Eivårs historie
Som fosterbarn og eneste jenta, og den yngste i en flokk av gutter, ble det nok tidlig avgjort at jeg skulle få arve mors flotte smykke.
Når det ble klart at min mann og jeg skulle gifte oss, foreslo mor at vi kunne dele opp smykket og lage gifteringer av den ene delen, og et armbånd av resterende.
Mor likte å ha en finger med i det meste, også bryllupet. Da hun visste at hun ikke hadde mange år igjen, tok hun saken i egne hender, og fridde på vegne av min mann.
Vi satte oss ikke imot, og bryllupsplanene ble utformet relativt kjapt derfra.
Vi ble gift 27.06.15 i Ålgård baptistkirke, og siden mine biologiske foreldre dessverre ikke var her iblant oss, var det min eneste biologiske bror som fulgte meg til alters (vi har bodd i samme fosterhjem hele livet).
I mars året etter døde mor som følge av kreften, men oppnådde heldigvis alle mål og ønsker hun hadde satt seg. Ringene bærer vi med glede og stolthet. Mor var en unik dame, og det skal folk få vite. Armbåndet som er igjen, skal deles på våre to jenter. Når de blir litt større, skal de velge om de ønsker å lage en ring eller smykke av sin del. Men til nå ligger det pent og tas frem i dann og vann enten til bruk eller bare for å se og mimre om mormor.
- Eivår
Arvesmykket fra mor ble til gifteringer og armbånd
Tips: Har du et gammelt smykke du ønsker å skape til noe nytt og spennende? Les innlegget Design ditt eget smykke
Wenches historie
Gjenbruk av flere gifteringer
Mine foreldre gikk bort nokså unge etter veldig korte sykeleier, bare 63 og 80 år gamle. De giftet seg i 1955 etter å ha vært samboere en tid først, noe som var veldig uvanlig på den tiden. Min far jobbet i butikk og min mor var hjemmeværende med barn og hus før hun begynte i litt forskjellig arbeid.
Jeg var så heldig og arvet gifteringene etter mine foreldre, som jeg valgte å smelte om til et vakkert gullhjerte som betyr veldig mye for meg. Dette bærer jeg rundt halsen både til hverdag og på fest.
Min manns og min giftering har dessverre blitt for små, og jeg valgte derfor å smelte de om til øreringer slik at de fortsatt kan bæres og ble derfor gjenbruk av gifteringer.
Jeg har selv barn og ønsker at både hjertesmykket og øreringene skal gå i arv.
– Wenche
